Klippet fra:Kommentar-avisa.no
12.06.05.
Av Jørgen Høgetveit.
Under min biltur hjemover sist søndag hørte jeg ”Salmer og sanger” som kåret sangen ”Navnet Jesus” til vinner av deres store konkurranse. En vidunderlig sang, men sunget på en litt hes, slepende måte med en rytme som ikke passet. Opplevelsen var mer av det sensuelle slaget og rytmen her og i andre sammenhenger – peker mot kjødet. Jeg assosierte mot en annen sang – nemlig:
”Jesus det eneste,
helligste reneste,
navn som på menneskeleber er lagt”.
Så ringer mobiltelefonen og jeg må svinge til side.
En eldre dame ringer meg – ikke som den første - og klager sin nød.
Hun har vært ved en misjonssamling hvor det ble talt mye godt, men også ”rappet” og sunget med vrikkende hofter osv. Det gjorde henne vondt og hun følte seg hjemløs.
Det var en som hadde Jesu rene ånd – som ikke orket det urene inn i det som skulle være hellig grunn.
Det var et menneske som kjente sin egen urenhet, ugudelighet og ondskap som det falne menneske og fryktet det – men elsket Han ”det eneste, helligste reneste” og klamret seg til Han som er synderes venn og frelser og daglige renser.
Nå var hun hjemløs i Guds hus – som hadde tillatt verdens ånd å snike seg inn med sin ”surdeig”, surdeigen som Jesus advarte så innstendig mot.
Litt tidligere hadde jeg fått en lengre artikkel fra England hvor en sjelesørger underet seg på hvorfor flere av kristne han hadde hatt i sjelesorg – ikke kunne forstå hvorfor de hadde begått abort, hor og skilsmisser.
Svaret han etter hvert var kommet fram til var at de så mer på hva de gjorde enn på hvem de som menneske var og dermed fryktet sitt eget og passet seg.
Et hjerte fullt av ondskap og ugudelighet og som trengte et rent og hellig offer som overvandt døden – for å bli reddet for evigheten.
Tankene gikk videre til han som fornyet nasjonen fra bunnen av – Hans Nielsen Hauge – og sangen han sang på jordet i Tune i 1796 - og slutten på første verset med strofen:
Vis meg fordervelsens avgrunn i meg -
og da fikk han kjenne Jesu søde forening på så mektig måte at det fikk omskapende betydning for hele folket vårt og nasjonen Norge.
Skulle vi ikke begynne en utrenskning av alt urent i hjerte, hjem og bedehus og kirker – i stedet for å tilpasse oss verdens ånd og moter som ikke når verden og fører troens barn på avveier? Den eneste – den hellige og rene og oppstandne makter dette om vi lytter til Hans Ord og lar det begynne fornyelsens arbeid i blant oss.
------------------
Læs artiklen her.
