Fra Shafan.dk2. juni 2009.
Af Ingar Gangås.
Saulus var en kritiker som fnyste av hat mot de kristne. Han var ukjent med nåde og tilgivelse. Så møtte Gud ham. Han ble omvendt. Guds nåde ble åpenbart for hans hjerte. Hatet ble vendt til kjærlighet.
Guds nåde ble stor, ja størst midt i all hans egen fattigdom og svakhet ( 2. Kor 12:9). Kjærligheten til brødrene var tent. Omsorgen for det frafalne Israel sprengte på: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst» ( Rom 10:1).
Hemmeligheten var Guds nåde. Den hadde smeltet isen. Men det betydde ikke at han ikke kunne formane og irettesette. Tvert imot! Men nå var det kjærligheten som drev ham.
Stå fast i striden, men pass deg for selvgodhet og kritikksyke!
-------------------
Læs mere her.
