Nr. 2 - 2010.
Av Gunnar Holth .
Salmen ”Når meg min synd vil krenke” er skrevet av den tyske presten Justus Gesenius i 1646. I Norsk Salmebok er det denne over 350 år gamle salmen som åpner for gruppen med fastetidens salmer. Vi finner den ellers både i Landstads reviderte og i Sangboken.
På tysk heter salmen Wenn meine Sünd mich kräncken. Den ble oversatt til dansk avFrederik Rostgaard i 1738 og til norsk av M. B. Landstad i 1861. Det er sagt at dette uten tvil er perlen mellom Gesenius-salmene. Den er evangelisk dyp og varm, og står høyt mellom pasjonssalmene. Den meget sangbare melodien var kjent her i Norden allerede i 1569 - også den opprinnelig tysk - da Hans Thomissön tok den med i sin ”Psalmebog”. Altså langt på vei 100 år tidligere!
Salmen har betydd mye for meg personlig. Siden jeg som ungdom ble oppmerksom på den i korsammenheng, har den vært sentral i mitt trosliv. ”Å, hvilke dype saker..”
Når meg min synd vil krenke,
o dyre Frelser min,
da la meg vel betenke
ditt kors og nåden din,
at du min syndeskyld og ve
har båret da du døde
for meg på korsets tre!
Å, hvilke dype saker,
hvor undres vel min sjel:
Se, Herren døden smaker
istedenfor sin trell!
Den Herre Kristus, Gud og mann,
for meg, fortapte synder,
gikk under dødens bann.
Hva kan meg nå forskrekke?
Min synd, så mangefold?
Min Jesus vil meg dekke!
Hans rettferd er mitt skjold!
Guds Lam min synd har båret visst;
jeg frykter ikke lenger
for helveds makt og list.
La korsets ve og plage
hver dag jeg lever her
gi kraft til å forsake
all synd og ondt begjær.
Og la i evighet meg ei
forglemme hva det kostet
da du forløste meg!
Hjelp meg med tål å bære
mitt kors og min fortred,
hva spott og hva vanære
jeg enn skal prøves med,
så jeg all verden sier av
og følger det eksempel
som du meg, Jesus, gav!
Så takker jeg av hjerte
deg, Frelser, sterk og blid!
For all din sonings smerte
ha takk hver stund og tid,
for bønnen du i angst har bedt,
for din uskyldig pine,
for all din kjærlighet!
o dyre Frelser min,
da la meg vel betenke
ditt kors og nåden din,
at du min syndeskyld og ve
har båret da du døde
for meg på korsets tre!
Å, hvilke dype saker,
hvor undres vel min sjel:
Se, Herren døden smaker
istedenfor sin trell!
Den Herre Kristus, Gud og mann,
for meg, fortapte synder,
gikk under dødens bann.
Hva kan meg nå forskrekke?
Min synd, så mangefold?
Min Jesus vil meg dekke!
Hans rettferd er mitt skjold!
Guds Lam min synd har båret visst;
jeg frykter ikke lenger
for helveds makt og list.
La korsets ve og plage
hver dag jeg lever her
gi kraft til å forsake
all synd og ondt begjær.
Og la i evighet meg ei
forglemme hva det kostet
da du forløste meg!
Hjelp meg med tål å bære
mitt kors og min fortred,
hva spott og hva vanære
jeg enn skal prøves med,
så jeg all verden sier av
og følger det eksempel
som du meg, Jesus, gav!
Så takker jeg av hjerte
deg, Frelser, sterk og blid!
For all din sonings smerte
ha takk hver stund og tid,
for bønnen du i angst har bedt,
for din uskyldig pine,
for all din kjærlighet!