Seeren fra Patmos
Av Edin Holme.
[Maleriet af Diego Velázquez (1599-1660), viser Johannes i sit eksil på Patmos]
Fjernt fra Patmos går en ensom fange,
alt omkring ham er så ødt, så tyst,
ene havet synger sine sange,
tungt og dystert på den stille kyst.
Medens dag til dag seg langsomt spinner,
fangens tanker langt om lande går.
Titt han dveler ved de rike minner,
hvor i dag og natt hans hjerte står.
Han har sett den største inn i øyet,
han har lyttet til hans stemmes klang,
felles byrde deres skuldre bøyet,
felles fryd i deres hjerte sang.
Dem som ham har sett, kan intet friste,
ringe synes alt han siden ser.
Den som eier ham, kan allting miste,
han begjærer siden intet mer.
Skjønne lodd å vandre ved hans side,
i hans fotspor blomstrer ørk og fjell.
Skjønne arv i pakt med ham å lide!
Under korset springer livets elv.
