Øivind Andersen om falske profeter og moderne musikk.

Fra bladet LYS
April 2010.

Fra heftet ”Hva med Israel?”
”Samtidig fantes det mange falske profeter, og disse ble populære blant folk. De forkynte at Israel var Guds folk, og derfor ville det ikke skje dem noe vondt.
En detalj som gjelder de falske profetene i Israel på Amos' tid, vil jeg ta med her. Vi leser om det i Amos 5. De falske profetene innførte i Israel sanger som kom fra hedenskapet og var populære i samtiden. Det var meget sterk lyd, og Herren sier gjennom profeten at han hatet deres larmende sanger. Det var altså et kjennetegn som fulgte de falske profetene i Israel på den tiden.

Vi ser noe av det samme i dag. Fra hedenskapet, og andre steder, får vi melodier som egentlig er blitt til i sexorgier der ute som av amerikansk og andre vestlige komponister blir komponert i den hensikt å vekke sexbegjær og for å lede til moderne dans som kan sies å være en slags parringslek.

Slike melodier er i høy grad larmende. I vår tid bruker man endog slike melodier med noe man mener er kristne tekster. Dette er en fare som undergraver det kristne samfunn og som vil føre til undergang for vårt folk, hvis ikke Herren sender vekkelse så vi våkner i tide. Men det ser ikke ut til at det vil skje.

Vi har noe å lære her. Gud sparte ikke sitt folk for straffedom. Men det ble også alltid en rest tilbake, en gudfryktig rest."... Læs mere her.
---------------------------------
Om sang og musik læs desuden her.