Bør vi indgå i et økumenisk bønnefællesskab?

Fra Evangeliskalliance.dk/
Januar 2010.


Fra Evangelisk Alliances bedeuge-folder 2010 - side 2.
Bøn er alle troende menneskers hjertesprog. Bøn forener os på tværs af kultur, køn, alder og teologiske variationer. Den bygger bro over geografiske og sproglige afstande. Den henter sin inspiration hos Ham, der lærte os at bede, og den forener os i vores Fars hjerte.
Bøn er summen af Universets lyde, når skabningens suk og skaberværkets lovsang forener sig til Skaberens pris. I Danmark har bøn og tilbedelse mange rum og meget forskellige rammer. Årtusind gamle traditioner og nye former skaber hver for sig unikke udtryk for hjertets dybeste længsel, at tilbede Gud.
Derfor oplever vi hinandens spiritualitet som forskellig og til tider endog fremmedartet. Det er et vilkår, vi må leve med, og dybest set en rigdom. Derfor skal al vores forskellighed heller ikke sløre det billede, at vi alle i hvert af vores ”åndelige hjem” tilbeder og bøjer os for den ene og samme Gud. Han som lod sig se i Jesus Kristus.
I ham er vi ét, uanset hvilken verdensdel vi kommer fra og uanset hvilken kirke, vi kalder vores.

---------------
Læs desuden:
Evangelisk Alliance fortsætter ad økumeniens vej.
Teresa af Avila og bedeugefolder 2010.
-------------------------------------------------
Fra Bønnens ånd.
Av Henric Staxäng.

"Å be i Jesu navn innebærer at man innfor Gud påberoper seg Jesu fortjeneste og Bibelens løfter. Gud regner nemlig ikke med vår verdighet eller dugelighet til bønn. Det finnes ingen mennesker som i Guds øyne i seg selv er dugelig til å be. Alene navnet Jesus gir oss rett til å tre fram i bønn for himmelens Gud."