Fra Beroa.orgNovember 2003.
Af Bjarte Espevik.
I går kveld fikk jeg oppleve hvordan det var å være i Laodikea…. ( Joh. Åp.14 – 22. Jesus på utsiden ). Det var et trist møte med en menighet som hadde ALT – bare ikke Jesus. I alle fall følte jeg det slik på denne samlingen.
De siste dagene er jeg blitt mer opptatt av utviklingen i den kristne flokk på jord og har blitt mer og mer avhengig av Guds ord for å ikke vike unne på vandringen. Jeg bestemte meg å gå på denne konserten fordi jeg har hørt mye skeptisk fra før av og ville ikke uttale meg før jeg selv så det. Det var et sørgelig syn.
Ingen trenger å fortelle meg at musikk ikke virker inn på mennesket! Og når noen sier at det er bare forskjell på musikksmak så er det de menneskelige følelsene de snakker om og der har de rett, men å ta verdens ånd inn i bedehuset er skremmende.
I Fil.1,27 står det: "Men bare se til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at enten jeg kommer og ser til dere eller er fraværende, så kan jeg høre det om dere, at dere står fast i én Ånd og at dere med én og samme sjel kjemper sammen for troen på evangeliet."
Her var ikke den Ånd jeg kjenner fra Bibelen. Jeg tenkte med meg selv: Tenk om Jesus hadde kommet inn døren til dette bråket. Forferdelig!!
Det har vært skrevet i Dagen at de kristne ikke leser i Bibelen lengre og her tror jeg mye av sykdommen ligger.
Salomo sier i Ordspr: "Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap, men dårer forakter visdom og rettledning". Og Gudsfrykten kan en se forsvinner mer og mer fra våre forsamlinger. Er vi klar over at vi er Guds representanter når vi stiller oss fram på en talerstol?
En annen ting jeg legger merke til er at vi er alt for mye opptatt av å lære av andre menigheter og trossamfunn. Far fortalte meg at en gammel kristen sa: ”En ting skal du vite, at det finnes bare EN lærer for de kristne – Jesus Kristus.”
Han sa også: ”Det viktigste i livet er ikke utdannelse og skolegang, men at du leser i Bibelen – Guds ord."
Rosenius sier dette:”Har du så ikke tid til Guds ord så mye som du virkelig trenger, så må du ta deg tid. Hele livet er tross alt en prioritering. Du må prioritere Ordet høyere enn hva du har gjort. Du må finne tid enten dag eller natt. For ett er nødvendig! Dersom du bare slår fast at dette kan du ikke, så kan vi også bare slå fast at da blir du heller ikke frelst. Da må du bare slutte med å tenke på himmelen.”
Til slutt vil jeg oppmuntre alle eldre som unge, kanskje spesielt de eldre å stå på Guds ord. Rettled og forman de unge frimodig.
Det er alt for få ”vektere” i blant kristenflokken som roper ut og holder folket våkne. Det er bibelsk å søke hjelp hos en eldre broder. Du er kanskje en som bremser utviklingen, men det er nødvendig for i dag er utviklingen farlig.
Gå frimodig på Guds ord!
